Hvorfor D?


Solen assosieres like sterkt opp mot D-vitamin som appelsiner assosieres opp mot C-vitamin. Men, hvor mye sol trenger du for å få nok D-vitamin? Hva vet du om vitaminet som kan vise seg å ha flere helsefordeler enn vi hittil har trodd?

Tekst:  Anita Breivold   Foto: Pixabay

Solfaktorpropaganda tar ofte fokuset bort fra D-vitaminets potensielle forebyggende egenskaper med hensyn til livsstilssykdommer. De siste årene har man imidlertid fått en ny og økt forståelse for dette viktige vitaminet som kan vise seg å ha terapeutiske effekter.

Nå når vi går mot vår og sommer som gir oss lyse dager og forhåpentligvis mye sol, er det mange gode grunner til å se lyst på tilværelsen – og dermed på produksjonen av vitamin D!  Men, da må du la solen slippe til!

Ikke et vitamin?

Vitamin D heter på fagspråket kalsiferol og regnes blant de fettløselige vitaminene. De mest kjente er ergokalsiferol, D2, som er den vegetabilske utgaven av vitamin D, og kolekalsiferol, D3, som finnes i animalske produkter som for eksempel tran, fisk, melk, smør og ost.

Vitamin D er egentlig ikke et vitamin, men virker mer som et hormon fordi det oppfører seg som et steroidhormon i kroppen - på linje med testosteron og østrogen.

Vitaminer er i utgangspunktet noe vi må få i oss via maten eller tilskudd. Her skiller vitamin seg ut siden vi mennesker selv kan produsere det i kroppen. Men, det skjer under forutsetning av at vi får nok sollys!

Vitamin D dannes i huden ved ultrafiolett bestråling, og kalles ofte «solskinnsvitaminet». Men, her «oppe i nord» er det bare sommersolen som har nok ultrafiolett kraft i seg til å sette i gang hudens produksjon av vitamin D.

Slik dannes D

I huden finnes et provitamin som kalles 7-dehydrokolesterol. Byggesteinene for vitamin D-dannelsen er altså kolesterol. Når dette blir bestrålt av ultrafiolette stråler, dannes kolekalsiferol, D3. Sagt med andre ord: Når solen skinner på huden, omdannes kolesterol til vitamin D.

Omdannelsen til aktivt vitamin D skjer gjennom to trinn. Det første i leveren (til 25-hydroksy-kolekalsiferol), og det andre i nyrene (til 1,25 dihydroksy-kolekalsiferol, også kalt kolekalsitriol). Deretter transporteres det aktive vitaminet til tarmen og rundt i kroppen for å utføre oppgavene sine. Når produksjonen overskrider behovet, stanser produksjonen opp. 

Ny kunnskap viser at nesten alle kroppens celler har reseptorer for vitamin D, og dermed kan aktivere det.

Hva er D godt for?

Vitamin D har mange viktige oppgaver i kroppen vår, og stadig nye funksjonsområder oppdages. Det har vært kjent lenge at vitaminet er nødvendig for å gi sterke tenner og knokler, og at det sørger for opptak av kalsium - altså en regulering av konsentrasjon av kalsium i blodet. Så hva mer kan D være godt for?

Blodtrykk

Vitamin D kan medvirke til å redusere blodtrykket. Når vitamin D-nivået i blodet økes, reduseres blodtrykket. Blodtrykket er dessuten jevnt over lavere på sommeren enn på vinteren.

Insulinfølsomhet

Ved riktige nivåer i blodet kan også insulinfølsomheten bedres. Man regner med at aktivert vitamin D beskytter bukspyttkjertelens betaceller (de som produserer insulin) mot angrep fra immunforsvaret. Derav koblingen til diabetes og insulin. Personer med lave verdier av D har dermed større risiko for å utvikle diabetes.

Immunforsvaret

Videre vil vitamin D kunne styrke immunforsvaret. Vitaminet kan være med på å dempe betennelser og betennelser er som kjent ofte en vekstfaktor for kreft og andre livsstilssykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom.

Musklene

Muskelcellene har mottakere, reseptorer, for vitamin D. Det betyr at musklene trenger dette vitaminet. Mangler kan medføre muskelsvakhet og smerter. Her kommer også kalsium inn. Musklene trenger kalsium, og vitamin D øker opptaket og utnyttelsen av dette mineralet. Det er viktig både for musklene og for forbindelsene mellom nerver og muskler.

Hormoner

Vitamin D hjelper også binyrene med deres produksjon av hormoner som dopamin og epinefrin. Disse hormoner hjelper oss med å mestre stress og beholde et brukbart og stabilt humør.

Vitamin D-verdier i blodet

Når man måler vitamin D-nivå, måles blodets innhold av forstadiet til den aktiverte formen av vitamin D. Dette måles i nmol/l, mens inntak regnes i mikrogram.

Blodverdiene anses i Norge som normale når de ligger mellom 50 og 100 nmol/l. En ganske stor del av befolkningen ligger under 50 nmol/l og det er utilfredsstillende, men mange forskere anser at nivåer på under 75 nmol/l er for lavt. Det optimale nivået regnes blant  ledende forskere å ligge mellom 100 og 150 nmol/l. For de som får daglige doser med mye sol, ligger normalverdiene gjerne mellom 125-175 nmol/l.

Et interessant resultat fra Nurse Health study i USA viste at de som hadde vitamin D-verdier på over 100 nmol/l, hadde 43 % lavere risiko for å utvikle brystkreft enn de som lå på under 50 nmol/l. Det er også gjort flere andre studier som viser sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D og kreft.

Uenighet om mengder

Myndighetenes anbefalinger på hvor mye D-vitamin du trenger i form av tilskudd, er i dag på 10 mikrogram per dag for barn under 2 år, samt 20 mikrogram for større barn, vokse og eldre over 60 år.

Vitaminekspert og lege, Knut Flytlie, anbefaler ikke dagsdoser over 10 mikrogram, mens andre eksperter og forskere anbefaler inntil det mangedobbelte.

Til sammenligning; vi produserer mellom 500 og 1000 mikrogram vitamin D når i løpet av en time når vi soler hele kroppen. Det er 100 ganger anbefalt daglig dose uten at det kan føre til overdosering eller forgiftning!

For å dekke behovet for «egenprodusert» D-vitamin, anbefales det sol på hele kroppen 20 minutter daglig, noe som ikke er mulig på våre breddegrader. Løsningen er da vitamin D-rike matvarer og tilskudd.

På vitamin D-tilskudd står innholdet ofte oppgitt i mikrogram, mens det på noen pakninger står oppført med internasjonale enheter, IE. Utenlandske tilskudd opererer med IU, International Units.

1 mikrogram = 40 IE eller IU. 1000 IU eller IE tilsvarer da 25 mikrogram.

Du kan bli anbefalt mengder fra 10 til over 100 mikrogram daglig, avhengig av hvem du spør. En del terapeuter gir inntil 150 mikrogram daglig i en oppbyggende fase.

Kan du få for mye?

Vitamin D er fettløselig og en del kan lagres i kroppen i motsetning til vannløselige vitaminer som vitamin B og C, der overskuddet skilles ut i urinen. Vi kan lagre vitamin D i leveren, noe som har ført til skepsis med tanke forgiftning. Likevel er det mange forskere som mener at fare for forgiftning er overdrevet. Forgiftningssymptomer er dog vist hos personer som har inntatt 250 mikrogram vitamin D daglig i et halvt år, men det er sjelden noen tyr til slike ekstremdoser.

Uansett hvor mye du soler deg, kan du ikke forgiftes med vitamin D. Når du har fått tilstrekkelige sol-dose, stopper produksjonen av vitaminet i huden. Det hyggelige med «D-sol» er at det forblir dobbelt så lenge i blodet og kroppen som det vi får i oss via munnen.

Hva hvis for lite?

Har du for lite vitamin D, kan du oppleve muskelkramper og ømme, svake knokler.

Grunnen er at mangler fører til redusert kalsiumabsorpsjon fra tarmen, noe som igjen fører til nedsatt mineralisering av skjelettet (osteomalasi). Vitamin D har som oppgave å transportere kalsium fra blodet og inn i knoklene, men ved mangel får vi rett og slett ikke kalsium inn i skjelettet. Derav svake, ømme og myke knokler.

Mangler du vitamin D,  har du også større risiko for å utvikle høyt blodtrykk, hjertesykdommer, leddgikt og en del andre livsstilssykdommer.

Kroppens vitamin D-nivå er gjerne lavt på grunn i høst og vintermånedene, fordi det er liten eller ingen egenproduksjon. Dette kan sees i sammenheng med influensa fordi antioksidanter og immunceller beskytter kroppen mot virus og bakterier, men ved lite sollys, blir mindre antioksidanter i huden aktivert. Sett i en slik sammenheng, kan vitamin D være med på å styrke immunforsvaret. Noe å tenke på i disse tider hvor det verserer et langt verre virus. 

Hvem trenger tilskudd?

Helsedirektoratet påpeker at det er viktig at barn og unge som vokser, samt gravide, får tilstrekkelig med vitamin D.  Utfra det vi nå vet om vitamin D, bør vi tenke forebygging av «voksensykdommer» allerede mens barna er små.

Optimale verdier av vitamin D vil kunne forebygge hjertesykdom i voksen alder, gi lavere risiko for betennelsessykdommer og minske risiko for å utvikle diabetes, insulinresistens og metabolsk syndrom.

Tenåringer, en del innvandrergrupper med mørk hud og eldre mennesker er å regne som risikogrupper for mangler av vitamin D. Eldre, særlig eldre på institusjoner er lite ute i sola og spiser dessuten mindre og anbefales å ta tilskudd.  Likeså vegetarianere dersom de ikke er ute i sommer-sollys hver dag.

Forskning viser også at overvektige personer kan ha dobbelt så stort behov for vitamin D som normalvektige.

Slipp solen til!

Nå når du er ferdig med å lese denne artikkelen om hvor viktig vitamin D er, er det bare en ting å gjøre;  kom deg ut i sola 😊 

Kilder:
Holick, M.F: The vitamin D solution
Flytlie, K.T: Vitaminrevolusjonen
Ernæringsleksikon
Soma Nordic
Spitz, J: Supervitamin D

© Kostreform. Alle rettigheter reservert