Til Folkehelseinstituttet

18.mars 2024

Vi i pasientforeningen Kostreform har lest
• Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, ny kunnskap (mars 2017).
• Kosthold og psykisk helse. Oppfølging av punkt 5.5 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (januar 2023).

Vi ser at forfatterne har begrenset begrepene psykisk helse / lidelse til å prioritere depresjon, og nevner sjeldent angst, mens Helse-Norge inkluderer også blant annet bipolar lidelse og schizofreni i begrepet psykiske lidelser. Tittelen til disse dokumentene gir inntrykk av at andre psykiske lidelser som autisme og ADHD er inkludert. Men det er de ikke. Når disse lidelsene er utelatt, så kan det tolkes til at det ikke foreligger dokumentasjon ang betydningen av ernæring for autisme, ADHD og andre lidelser. 

Autisme er ofte inkludert som psykisk lidelse, se AUP-Multisenterstudie, et samarbeidsprosjekt mellom NevSom og fagmiljøer med ansvar for å gi regionale eller spisskompetente tjenester til personer med psykiske lidelser, autisme og utviklingshemming.

I dokumentet fra mars 2023 (heretter kalt «2023») er referanse Jacka 2017 om Nutritional Psychiatry. Pubmed har pr dato 11480 artikler om det, et aktuelt fagfelt som naturlig skulle vært diskutert i «2023».

I «2023» leser vi i avsnitt 4. konklusjon:
«Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å hevde at den enkelte kan oppnå bedre psykisk helse ved ernæringstiltak som ikke er medisinsk indisert». …

«..forskning bør inkludere .. mulige biologiske mekanismer i en mulig årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse».

Dette er vi helt enig i, ernæringstiltak skal være medisinsk indisert. Vi er litt forundret over at dette ellers ikke er nevnt i dokumentet. Det foreligger en rekke medisinske tester som indikerer at matallergi, -intoleranse, - ernæringsmangler kan påvirke psykisk helse. Problemet er at ernæringstiltak er individuelt indikert, det er hittil ikke mulig å gi identisk kostråd til en hel pasientgruppe. Likevel må det enkelte individ respekteres, med medisinske tester som kan gi hjelp.

Men vi er helt uenig i første og siste avsnitt:
«.. man kan ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse».
«Det behøves nå ikke flere kunnskapsoppsummeringer av observasjonelle data».

Det er nettopp kunnskap innen årsakssammenheng innen ernæring og psykiske lidelser; og pasient-erfaringer med medisinske indikasjoner på at kosthold / matvarer / næringsstoffer har betydning, som kan bringe kunnskapen videre.

Fra «Lærebok i psykiatri, 2018», hovedforfatter U.Malt, siterer vi: «Vi vil anbefaler at man som et minimum tar en del enkle blodprøver av alle pasienter som utredes for psykiske lidelser … Bruken av biologiske undersøkelser vil øke i årene som kommer.»

• Ved matallergi/intoleranse kan det påvises antistoffer mot enkelte matproteiner.
• Ved immunologiske reaksjoner kan det påvises ubalanse mellom markører.
• Ved blodprøver kan det påvises mangel av næringsstoffer som folat, vit B12, vit D – som på linje med alle næringsstoffer er viktige for hjernens funksjon.
• Ved blod- og urinprøver kan det påvises ubalanse i stoffskifte, som for mye homocystein, som også har betydning for hjernens funksjon .

Vi har kjennskap til at noen medisinske laboratorier tilbyr aktuelle analyser .
Blant de mange artikler Merete Askim, ernæringsansvarlig og mangeårig leder av pasientorganisasjonen Mat & atferd, har skrevet, vil vi fremheve disse med mange aktuelle referanser:

• Innspill (2019) og høringssvar (2020) til autismeutvalget.
• Artikler i Dagens medisin Tarmflora og hjernen ; Ernæringsterapi ; Kostveiledning ved autisme .
• Kap 5: Kosthold og psykisk helse, i boken «Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi», sammen med psykiater og klinisk farmakolog Håvard Bentsen. ISBN 978-82-450-0953-8 .
• I Tidsskriftet for Legeforeningen, anmeldt boken : «Tim, en mors historie om autisme og ADHD» under tittelen «Kan barneautisme komme av stoffskiftefeil? 

I våre innspill/høringssvar 2019/2020 har vi bedt om å få møte departementet, vi kunne gitt viktige innspill til siste dokument «2023». Vi ber igjen om å få møte fagansvarlige i departementet og FHI.

Til slutt vil vi påpeke ubalansen i fagområdene mellom forfattere og fagfeller i «2023», ernærings-kunnskap er lite representert.

Vennlig hilsen
Merete Askim 
Fagrådsleder for Psykisk helse i pasientorganisasjonen Kostreform

Gunn Karin Sakariassen
Leder av Kostreform.

Til orientering:
Merete Askim er udannet cand.mag i kjemi, ernæringsfysiolog.

Stilling: høgskolelektor EM i ernæring, industriell ernæring, allergihygiene, kjemi ved NTNU/HiST. Hun var meget skeptisk til sammenhengen ernæring og psykisk helse, meldte seg derfor inn i pasientorganisasjonen (Nå Mat & atferd) for å tilbakevise deres teorier, men ble overbevist av deres vitenskapelige dokumentasjon, og endte som ernæringsansvarlig og mangeårig styreleder i Mat & atferd. Mat & atferd ble godkjent medlem i Nansen Neuroscience Network.

Ny dokumentasjon gjorde at hun arrangerte Legekurs innen Mat og adferd ved St.Olavs Hospital, HiST / NTNU . Matens mulige effekt på psykisk helse, ble del-tema i hennes undervisning, og i foredrag «rundt om»; og som innlegg på flere av landskongressene innen psykisk helse, i regi av Faglig Forum.

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/
https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/behandling-av-psykiske-lidelser-hos-mennesker-med-autisme-og-utviklingshemning
UK Malt et al: Lærebok i psykiatri, 2018. ISBN 978-82-054-9463-3, Kap 9: Supplerende biologiske undersøkelser; s 226-7.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34200792/
https://www.lab1.no/om-oss
https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/339/files/2019/06/Innspill-til-Autismeutvalget-fra-Mat-og-atferd.pdf
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-astilling-nou-2020-1/id2697868/?uid=88952f4b-455a-47a6-bfd1-2a8eba0b25b4
https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/samspillet-mellom-tarm-og-hjerne-ma-inn-i-psykisk-helsevern/467675
https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/ernaeringsterapi-kan-hjelpe-mange/308463
https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/autismetjenester-forbyr-kostveiledning/403944
https://bibsok.no/?tnr=1231278
https://cappelendamm.no/_tim-gro-raugland-9788282201445
https://tidsskriftet.no/2017/03/anmeldelser/kan-barneautisme-komme-av-stoffskiftefeil
Mat og Adferd, biokjemiske forklaringer og erfaringer. 26.september 2005, St.Olavs Hospital. Åpnet av daværende Adm. Dir. Paul Hellandsvik, Helse Midt-Norge. HiST: daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag, nå del av NTNU.

© Kostreform. Alle rettigheter reservert