Torbjørn Egner var ikke så dum, da han skrev om Karius og Baktus. «Vi vil ha loff med sirup på!» satt de og ropte til Jens. Og Jens hørte, og serverte det de ønsket.

 
Vel, tenk om det ikke bare er eventyr. Tenk om det faktisk fungerer litt sånn? At magen og bakteriene i magen kommuniserer med hjernen og forteller oss hva vi bør velge å spise?

 
Vi har et system vi kaller «Gut-brain axis» (om du snakker med neurolog, vil det heller kalles brain-gut axis). I den senere tid, har man utvidet begrepet til å hete «Gut – microbiota – brain axis». Mikrobiomet vårt – denne mangfoldig sammensatte floraen av mikrober vi har i og på oss – har blitt definert som et eget organ, og dette organet kommuniserer med resten av kroppen, som alle andre organer.

 
Men hvor kommer det fra? Vel, kort fortalt starter det når vi blir født. Muligens før også, men det vet vi lite om. Men i hvert fall når vi kommer ut fødselskanalen møter vi en ny verden, både makro- og mikroverden. Mors bakterieflora endrer seg i siste trimester, noe som gir barnet en god start på floraen (hvordan barn født med keisersnitt danner sin flora, er en diskusjon vi gjerne tar ved en annen anledning). Alt barnet omgis av, putter i munnen og puster inn de første årene, er med på å danne mikrobiomet. Morsmelken er så fantastisk laget at halvparten av næringsstoffene ikke er nedbrytbare for barnet, det er kun mat til bakteriene! Tygg litt på den, all den energien mors kropp bruker på å lage mat til babyen, og like mye lages til bakteriene – så viktig er bakteriefloraen for oss!

 
Det gamle uttrykket at vi er hva vi spiser, er ganske riktig. Vi er hva vi spiser, men enda mer – vi er hva vi fôrer våre bakterier, og det de serverer oss. For de lever også av det vi putter i munnen, og særlig bakteriene i tykktarmen er avhengig av at vi spiser mat som vi selv ikke fordøyer, som såkalte resistente fibre. Disse fermenterer de i vei på, bryter dem ned og produserer stoffer som igjen fôrer oss. Og for at de skal få den maten de ønsker, har vi utviklet et system der mikrobiomet kan kommunisere med hjernen vår. Og her kommer Gut – Microbiota – Brain axis inn – eller Tarm – Mikrobiom – Hjerne-aksen. Dette er et finurlig og komplekst kommunikasjonssystem som skjer gjennom flere forskjellige mekanismer:

• Produksjon av signalstoffer – både tarmen og bakteriene i tarmen kan produsere signalstoffer som påvirker hjernens funksjon, humør, søvn og adferd
• Påvirkning av immunsystemet – 70 – 80% av vårt immunsystem ligger i og rundt tarmen, og kan sende signaler til hjernen gjennom blodsirkulasjonen
• Direkte kommunikasjon gjennom Vagusnerven – 80% av signalene som går gjennom vagusnerven går fra kroppen til hjernen

Så tilbake til Karius og Baktus – dersom du bare spiser loff med sirup på, fôrer du loff-med-sirup-på bakterier. Og da er det loff-med-sirup-på bakteriene som forteller hjernen hva de har lyst på; nettopp! Loff med sirup på!

Gjennom en lang, mørk og festlig førjulstid fulgt av en søt juletid, har nok mange av oss fôret litt andre bakterier enn vi pleier. Mange av mikrobene som fermenterer på sukker og raske karbohydrater, er opportunistiske bakterier og sopp, som vi helst ikke vil ha for mange av.

 
Da er vi inne på et veldig viktig område, nemlig at miljøet er det som bestemmer hvordan vi har det. Miljøet i tarmen bestemmer i stor grad om mikrobene jobber med oss eller mot oss, om vi samarbeider eller motarbeider hverandre. Vi snakker gjerne om «snille» eller «slemme» bakterier, det blir litt feil da bakteriene ikke har moral. Vi må heller tenke på å livnære de bakteriene som vil det samme som oss og vil vårt beste, og heller sulte ut de som ikke vil oss så vel. Dette er noe vi ser på når vi analyserer mikrobiomet og finner strategier for å få bedre balanse i tarmen. Tar vi vare på miljøet i tarmen, vil vi i hovedsak ta vare på de mikrobene som tar vare på oss.

 
Dessverre er mye av det vi gjør og spiser til daglig med på å forstyrre miljøet i tarmen. Kjemikalier fra maten (fra sprøytemidler, men også konserveringsmidler og emulgatorer og mer), ultraprosessert mat, raffinerte karbohydrater som sukker og hvitt mel, kunstige søtningsmidler for ikke å snakke om enkelte medisiner kan alle være med og endre tarmfloraen vår.

Dersom du vil gjøre en varig endring for å bedre miljøet i tarmen din, er det lurt å velge så ren mat som mulig, økologisk der du kan, unngå ultraprosessert mat om det lar seg gjøre. Drikk rent vann, grønn te og urteteer, mosjoner regelmessig, gjerne ute i naturen, pust inn frisk luft. Finn roen iblant – stress er ikke så bra for tarm eller tarmbakterier, prøv å få til regelmessige søvnrutiner, legg gjerne litt meditasjon, jording eller pusteteknikker inn i hverdagen. Omgås mennesker du føler deg vel med, uten munnbind eller antibac – det å dele mikrober er stort sett positivt for alle parter.

 
Så tilbake til nyttårsforsettene – du har kanskje allerede hørt Karius og Baktus rope på søtsaker? De gode nyhetene er at dersom du klarer å ignorere dem, roper de ikke så lenge. Klarer du holde deg fast i 2 uker, vil disse bakteriene forsvinne – det er ikke hensiktsmessig å oppholde seg der de ikke får mat. Og da vil de andre bakteriene ta over, de som fermenterer på grønnsaker og fiber, belgfrukter og hele, rene råvarer, og da er det de som forteller deg hva du skal få lyst til å spise!

 
Så hold deg fast litt til – og nyttårsfortsettelsen varer enkelt videre!

© Kostreform. Alle rettigheter reservert