Det er et stort forskerteam fra Israel, Europa og USA som står bak denne viktige studien.

Tidligere ukjente tarmbakterier som hjelper til med fordøyelsen av plantecellulose, er i ferd med å bli utryddet i den vestlige urbaniserte verden. Samtidig som det fortsatt er rikelig hos gjenlevende jeger-samlere.

Kostholdet i industrialiserte vestlige samfunn er i dag veldig langt unna det vi historisk sett har spist. Og veldig ulikt gjenlevende jeger og samler-befolkningsgrupper.

Fiber er cellulose, trådene som planter er laget av. Blader, stengler, røtter, stilker og trestammer er laget av cellulose. Den reneste formen for cellulose er de lange, hvite fibrene av bomull.

"Gjennom menneskets evolusjon har fiber alltid vært en bærebjelke i det menneskelige kostholdet. Det er også en hovedkomponent i kostholdet til våre primatforfedre" sier Sarah Moraïs fra BGU

Kostfiber er ufordøyelig. Mennesker, som alle andre pattedyr, er avhengige av hjelp fra tarmmikrobiomet ved fordøyelse av cellulose - såkalt cellulosefermentering.

Forskerne fant ut at cellulosenedbrytende bakterier kalt Ruminococcus bryter ned cellulose ved å produsere proteinkomplekser kalt cellulosomer.

"Det er ingen enkel oppgave å bryte ned cellulose. Få bakterier kan gjøre det. Cellulose er vanskelig å fordøye fordi det er uløselig. Fiber i tarmen er som en trestamme i et svømmebasseng, den blir våt, men den løses ikke opp" forklarer professor Edward Bayer, fra Weizmann Institute.

Cellulosomer er konstruert av bakterier for å feste seg til cellulosefibre og skrelle dem fra hverandre, som med de enkelte trådene i et tau. De cellulosomale enzymene bryter deretter ned de enkelte fibertrådene til kortere kjeder, som da blir løselige og kan fordøyes. Ikke bare av Ruminococcus, men også av mange andre mikrober i tarmmikrobiomet.

Produksjonen av cellulosomer setter Ruminococcus på toppen av fibernedbrytningskjeden. Men de trenger mat for å overleve. Uten nok fiber i kostholdet så forsvinner Ruminococcus.

"Cellulosomer forvandler fiber til en type sukker - som gir mat til et helt mikrobesamfunn. En formidabel ingeniørbragd," sier Bayer.

Fermentering av kostfiber via celluloseproduserende bakteriearter transformerer disse ufordøyelige kostfibrene til kortkjedede fettsyrer (SCFA) som spiller en viktige rolle for helsa til mennesker.

Kortkjedede fettsyrer kan i tillegg til i tarmen også produseres av bakterier blant annet i huden og skjeden. Acetat, propionat og butyrat er tre av dem som har blitt mye studert. De har i studier vist mange helsemessige gunstige effekter; som antiinflammatoriske, immunregulerende, anti-fedme, anti-diabetes, antikreft, beskyttende for hjerte og kar og nevrobeskyttende, for å nevne noen.

"Disse celluloseproduserende bakteriene har eksistert i lang tid. Deres mikrobielle forfedre er en viktig del av vom-mikrobiomet hos kyr og sauer. Vom er det spesielle mageorganet til kyr, sauer og hjort, der gresset de spiser (fiber) blir omdannet til fordøyelig mat av cellulosenedbrytende mikrober, inkludert Ruminococcus. Vi ble overrasket over å se at de celluloseproduserende bakteriene til mennesker ser ut til å ha byttet vert under evolusjonen. Fordi stammene fra mennesker er nærmere beslektet med stammene fra husdyr enn til stammene fra våre egne primatforfedre" sier prrof. Mizrahi fra BGU

Det vil si at det faktisk ser ut til at mennesker har fått viktige komponenter i et sunt og gunstig tarmmikrobiom fra husdyr tidlig i menneskets evolusjon.

Men forskerne gjorde flere interessante funn. Gjenlevende jeger-samler-samfunn har robuste mengder med cellulosenedbrytende Ruminococcus. Mens de er veldig få eller mangler fullstendig hos mennesker i industrialiserte samfunn.

Med et kosthold med alt for lite fiber i den vestlige verden ser det ut til at disse viktige fibernedbrytende bakteriene forsvinner.

Forfatterne konkluderer med at dette skiftet bort fra et fiberrikt kosthold er en forklaring på tapet av viktige cellulosenedbrytende mikrober i mikrobiomet vårt. Som kan ha stor innvirkning på helsa vår.

https://www.science.org/doi/10.1126/science.adj9223
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9498509/

© Kostreform. Alle rettigheter reservert