Arleen hadde ingen vektproblemer før 17 årsalderen da hennes mor ble rammet av et hardt og brutalt hjerneslag i 2009. Til Kostreform forteller hun at dette var så traumatisk at hun gikk inn i en form for depresjon og likegyldighet.
-På under ett år la jeg på meg 30 kilo. Jeg sluttet med håndball og all annen fysisk aktivitet og jeg droppet ut av skolen. Mesteparten av tiden gikk med på å være så mye som mulig sammen med mamma på sykehuset. Jeg eksisterte bare, hadde ingen motivasjon til å ivareta meg selv. Trøstespising døyvet det jeg ikke kunne sette ord på, og det jeg stort sett spiste var pasta, pizza, ris og masse annet feil. Søtsaker var dog unntaket, forteller Arleen.
Gikk ikke på vekta
Da Arleen fylte 18 år, reiste kjæresten i militæret og dagene mistet fort totalt innhold. Hun orket ikke tanken på å begynne på skole, hun fikk ikke jobb, men hun hadde sofaen helt for seg selv.
-Min tre år eldre søster så hvilken vei det bar, og fikk overtalt meg til å flytte nær henne i Bergen. Hun mente det ville være godt for meg å få litt avstand til alt det triste hjemme.
Søsteren hjalp henne å finne leilighet, og Arleen fikk raskt jobb i en trelastbutikk.
-Jeg trivdes veldig fort, men jeg fortsatte med samme livsstil som da jeg bodde hjemme i Ulsteinvik. Pizza, pasta, takeaway og ellers elendig kosthold og vaner. Selv om jeg måtte kjøpe større klær, sjekket jeg aldri vekta. Jeg befant meg enten på sofaen eller på jobb. Slik levde jeg i 6 år inntil jeg ble gravid og flyttet tilbake til Sunnmøre sammen med kjæresten min.
Fornektelse
Under svangerskapet la ikke Arleen noe særlig på seg.
-Jeg veide meg mens jeg var gravid, og vekta viste 104 kilo, men det gikk rett i den store fornektelsen. Jeg registrerte tallet, men det vekket ingenting i meg. Jeg er 161 høy, så 104 kilo var ganske så for mye.
27 år gammel ble Arleen gravid på nytt. Som i det første svangerskapet, ble Arleen også i dette rammet av bekkenløsning og ble nærmeste invalid.
-Jeg måtte ha hjelp til det meste – gå på do, kle på meg, kle av meg, ja det meste. Jeg var sengeliggende i de tre siste månedene av svangerskapet.
Dro i håndbremsen!
En dag da Arleen lå på sofaen med smertefull bekkenløsning og en altfor tung kropp, kjente hun at dette orket hun ikke mer. Hun tenkte på hvordan det var å skulle bli tobarnsmamma og drasse rundt i hverdagen med en altfor stor og tung kropp, en mann som var borte et halvt år i slengen og nytt hus.
-Jeg dro i håndbremsen. Jeg måtte gjøre noe, men hva? En prosess startet i meg, jeg begynte å tenke, analysere og virkelig ta innover meg at jeg var overvektig. Jeg veide nå 122 kilo…!
De tre siste månedene i svangerskapet brukte jeg på å gjøre research på hvordan jeg skulle ta tak i livet og overvekten. Det måtte en totalendring til, men hvilken? Hvilken ny livsstil ville jeg trives med, hvilken mat ville smaksløkene akseptere i det lange løp?
Ketolyse
Seks uker etter at Arleen hadde født sitt andre barn, begynte hun på sitt nye liv med ketolyse (LCHF). Hun var godt forberedt etter å ha pløyet noen kilo med litteratur.
-Den første måneden hadde jeg utelukkende fokus på omlegging av maten og gikk ned 12 kilo. Snakk om pangstart! Jeg levde og spiste godt, og kjente ikke på noen form for forsakelse eller savn etter det gamle kostholdet mitt. Jeg kunne spise like mye som før, men forskjellig fra før. Ketolyse er ingen sultekur.
Greit nok at kiloene raser av når man legger karbohydratene på hylla, men det må bevegelse til for å optimalisere prosessen.
Arleen ler litt når hun forteller om da hun skulle bestige sin første «knaus» med kondis som en mygg.
-Den var ikke større og høyere enn at tre-åringene i barnehagen gikk tur hit daglig, men for meg var det som å bestige Mount Everest. Jeg kavet og pustet, og da jeg stod på toppen av knausen, trodde jeg at jeg skulle dø!
Arleen omkom ikke. Etter noen måneder, sprang hun opp på knausen! Nå var det tid for å snakke toppturer, og de fleste vet at toppturer på Sunnmøre er noe langt mer hårete enn toppturer på Østlandet.
- Det var tungt, men godt. Jeg kjente at kroppen spilte på lag og jeg hadde det godt i kroppen min, forteller Arleen som etter hvert tok alle «toppene» på Hareid og Ulstein. Det som imidlertid gikk «i bånn» , var den farlige kolesterolet. Da hun startet sitt nye liv, lå dette på 5,6. Tre måneder senere med ketolyse, var det redusert til 3,4.
Vektplatå
Det er aldri enkelt å slanke seg uansett hvilken kur, mat eller metode du bruker. Det viktigste er at hele deg er med på «dealen». Du må like maten du kan spise, du må ha med deg hodet, viljen og motivasjonen og du må forstå at du må bevege på deg. Like viktig; du må akseptere at ikke alle kiloene raser av på et svoooosj !
- Jeg opplevde plutselig tre måneder med fullstendig stillstand på vekta. 85 kilo og ikke et gram lettere på disse månedene. Jeg sprang på fjellet, men «vekta stod på sitt». Jeg hadde nådd et såkalt vektplatå, og da skal du la kroppen få være der den er. Det er en prøvelse, skal jeg love deg!
Triggere
Tre måneder gikk og Arleen begynte å bli mektig frustrert av den såkalte «platåfasen». I følge boka skulle ting begynne å skje, men...
-Jeg drakk mye kaffe og Pepsi Max, det var liksom mitt «snop». Kunne årsaken til stillstanden ligge her? Jeg fant ut at koffein kan være en trigger for mange ting, så jeg kuttet begge deler. Hva skjedde? Vekta raste igjen. Koffein var åpenbart proppen i systemet. Det kan være tilfeldigheter, men jeg tror ikke det. Det var så markant det som skjedde, forteller Arleen som fikk tøffe abstinenser ved å kutte koffein.
Ketolyse og lavkarbo
Da Arleen bestemte seg for den den store kostholdsendringen i 2009, var hun var 100 prosent inneforstått med at denne måtte hun leve på og med livet ut. Om ikke ville kiloene rase på igjen.
- På den annen side kan man ikke gå på ketolyse resten av livet, men derimot på lavkarbo-kosthold som et vedlikehold. Skal du gå i gang med ketolyse, må du være minimum 10 kilo overvektig. Du går ned i vekt på lavkarbo også – for all del! Forskjellen er at lavkarbo er selve livsstilen, mens ketolyse for meg er «kuren».
-Opps - litt komplisert å henge med her, Arleen!
- Haha, ja, jeg skjønner at du kan gå i surr, men altså: jeg gikk på ketolyse i seks 6 måneder, deretter over på en stabiliseringsfase med lavkarbo i 3-6 måneder før en nye runde med ketolyse i 6 måneder. Ketolyse er også lavkarbo, men noe mer «hardcore» enn det tradisjonelle lavkarboregimet mange kjenner til. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre, og hver især må ta høyde for at vi er ulikt skrudd sammen og kan reagere forskjellig. Noen raser raskt ned i vekt, mens andre halter litt. Det kan være flere årsaker til det. Blant annet hormonelle, sier Arleen og kommer med pekefingeren;
-Det er viktig at du vet hva du gjør og hvordan du gjør det når du velger å gå på ketolyse. Begynner du å rote med keto og lavkarbo annenhver uke, da kan du gå opp i vekt. Det er mange prosesser å ta hensyn til når du går inn i ketose og du må følge et strikt regime.
Trivselsvekt
Arleen nådde målet på 75 kilo etter to år. I dag ser hun 80-tallet på badevekta.
-Jeg stresser ikke med det. Jeg har veldig god helse, og fokuserer mest på det om dagen. Det er noe som heter trivselsvekt og denne stemmer ikke alltid overens med idealvekt som er regnet ut etter en tabell. Dessuten er det noe som heter «kjærlighetskilo» der kos og gode middager inngår, sier en ganske så forelsket Arleen som lever på luft, kjærlighet og lavkarbo.
-Går du aldri lei av lavkarbomaten?
-Absolutt ikke! Jeg leser masse og erfarer at utvalget og markedet utvider seg hele tiden med nye produkter og forslag og ideer til hva du kan spise. Det er såååå mye godt å spise!
Myteknusing
Mange er skeptisk til «keto & lavkarbo» og hevder at det er skadelig for indre organer på sikt. Hoved-argumentet er risiko for innvendig fettavleiringer.
- Det stemmer ikke. I forbindelse med et kirurgisk inngrep for 4 år siden, var en av rutinene å ta ultralyd av mage og tarmer. Legen kunne forsikre at jeg ikke hadde visceralt fett slik mange skeptikere hevder. Det stemmer i alle fall ikke på meg. Jeg har jo levd på «keto og lavkarbo» i 11 år og skulle vært en soleklar kandidat for innvendig fettlagring.
-I fjor tok jeg også en full sjekk med innvendig ultralyd av alle organene. Null fett og et toppers kolesterol!
Undertegnede mååå bare spørre om Arleen aldri blir fristet til å kjøre på med karbohydrater i alle varianter, kose seg med wienerbrød, spagetti og risotto..
-Nope, det vært som å legge om livsstilen på ny! Det holder med en gang, sier Arleen – glad og fornøyd med og i egen kropp!
© Kostreform. Alle rettigheter reservert