Forklaringen ligger delvis i forbrenningen: Essensielle fettsyrer stimulerer kroppen til økt fettforbrenning. Essensielle fettsyrer er livsviktige fettsyrer, de vi må ha tilført og ikke kan lage selv. Det er en omega-3-fettsyre (ALA), og en omega-6-fettsyre (LA).

Et høyt inntak av karbohydrater, som vi finner i søtsaker, kaker, kjeks, brød, ris og pasta, fyller cellene våre med lett tilgjengelig energi i form av glukose. Glukose er sukker. Når vi akkumulerer mer glukose i cellene våre enn vi kan forbruke – og det gjør vi fort når vi spiser karbohydratrikt – vil de genene som sørger for at glukose omdannes til fett slås på. Samtidig vil genene som sørger for at kroppsfett omdannes til energi og varme, slås av. Åhhh, så kjipt! Vi lagrer altså energien i karbohydratene som fettreserver på kroppen, i stedet for at de frigjøres og forbrennes. Det gjør at mange bærer på store energireserver samtidig som de paradoksalt nok opplever mangel på energi og overskudd – fordi energien er putta på lager i fettcellene. Der er de ganske utilgjengelig etter lagring, dessverre!

At fett stimulerer til fettforbrenning, det er ganske fett! Ikke sant?

Det er vanskelig å stole på at fett ikke er fetende, og at et magert kosthold, med lite fett og et høyt inntak av karbohydrater, er fetende. Enkelt forklart er det mekanismene i kroppen som avgjør om du skal lagre eller forbrenne fettet. Sukker omdannes til fett – og lagres. Fett forbrenner fett. Men velg for all del ett av drivstoffene! For velger du begge på samme tid, da slår de hverandre i hjel og du får bare ulempene. Nemlig!

© Kostreform. Alle rettigheter reservert