Karbohydrater – gode eller dårlige?
Karbohydrater er som sukker for kroppen, men noen er likevel
sunnere enn andre. Både mengde og type karbohydrat spiller en stor
rolle. Det gjelder å velge lurt. Resultatet kan bli helse – eller uhelse.
Tekst : Anita Breivold Foto: Pixabay.com
Egentlig er alle former for karbohydrater i bunn og grunn sukker. Noen er enkle og noen er komplekse. Enkle sukkerarter finnes i for eksempel brus og godteri, men også i loff og matvarer laget av fint mel. Jeg sidestiller loff med brus, fordi disse har omtrent samme virkning på blodsukkeret – og dermed på kroppen.
De komplekse karbohydratene er de du finner i blant annet grønnsaker. Komplekse betyr egentlig bare at de er litt mer innviklede å bryte ned, og da tar det lenger tid å omdanne dem til sukker. Fordelene med det, er at ikke blodsukkeret stiger så raskt. Det er lite gunstig fordi det krever rask leveranse av insulin, noe som fører til svingende blodsukker, fettinnlagring og alle de andre kjipe «bivirkningene» …
Alle karbohydrater brytes i kroppen ned til glukose, men den tiden det tar å bryte dem ned til det enkle sukkermolekylet glukose, vil variere fra produkt til produkt, eller fra matvare til matvare. Siden det tar lenger tid å bryte ned de komplekse, lange karbohydratene, vil de altså ikke påvirke blodsukkeret like raskt som rent sukker vil gjøre. Rask blodsukkerstigning som nevnt kreve akutt insulin, svingende blodsukker, og det er nettopp det som blokkerer for fettforbrenning.
Grønnsaker inneholder næringsstoffer, og det gjør som kjent ikke sukker. Sett fra kroppens side, ønsker den seg de gode fremfor de dårlige karbohydratene!
© Kostreform. Alle rettigheter reservert