Overgang eller undergang?

Noe skal være uprøvd her i livet. For min del håper jeg det blir overgangsalderen, eller undergangsalderen som jeg kaller den. Jeg har egentlig bestemt meg for å hoppe elegant over hele denne fasen. Kan jeg slippe unna denne fasen med hjelp av kostholdet? Det satser jeg faktisk på!

Om det er en sykdom eller «bare noen enkle plager», er totalt uvesentlig. Ufyselige og uvelkomne, er overgangsplagene iallfall. Menstruasjonen blir borte. Det er kanskje ikke noe savn, men svette, irritabilitet og humørsvingninger som tar over livet, ER det.  Spørsmålet du bør stille deg selv, er om østrogentilskudd eller hormonbehandling er den eneste løsningen.

Hormoner i ubalanse

Virvler av temperatursvingninger, svette som renner...Hetetoktene som kommer kastende på deg når det aller minst passer. Alt føles ubehagelig. Klærne må sitte løst. Du har mest lyst til å henge deg selv opp til tørk. Søvnen blir dårlig. Det er rot og ubalanse i hormonene.

Overgangsplager er individuelle, og hver enkelt må finne sin egen løsning. Er plagene ille og kaotisk nok, er det for mange enkelt å velge noe som virker der og da. Det står mellom tilskudd og andre metoder og fordeler og ulemper må veies og vurderes. Jeg vil se litt på begge deler - ikke minst noen sammenhenger i balanse og ubalanse.

Østrogen og progesteron – en ren balansekunst

Østrogen og progesteron trengs for å forberede livmoren for graviditet. Ved en viss alder er ikke dette lenger nødvendig, og da avtar produksjonen av disse hormonene. Menstruasjonen blir uregelmessig for til slutt å utebli. Du er i menopause.

Hormonene østrogen og progesteron må holdes innbyrdes i balanse. Ved for mye østrogen, (østrogen-dominans), øker risikoen for kreft i bryst og livmor. Men, hvordan kan du vite om du har for mye østrogen i forhold til progesteron? Symptomene på østrogendominans kan blant annet være ømme bryster, humørsvingninger, vektøkning rundt hofter og lår, redusert sexlyst, samt higen etter søtsaker. Det som gjør det vanskelig, er at symptomer på østrogendominans overlapper progesteron-mangel som gjerne gir søvnproblemer, lavere kroppstemperatur og uregelmessig menstruasjon. Med andre ord er det lett å gå vill i symptomene!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HT og HRT, hva, hvorfor, eller hvorfor ikke?

HT står for hormone therapy, HRT står for hormone replacement therapy, eller litt norskere: hormonerstatningsterapi. De omtales gjerne som det samme.

Den første generasjon av HRT ga kvinnene en stor og solid dose østrogen, og bare østrogen. Problemet var at kvinner produserer ulike og individuelle mengder østrogen, alt fra 50 til 700 mcg pr dag. HRT hadde doser på 600 til 1250 mcg pr dag. For de fleste ble dette en altfor høy dose, med den risikoen det innebar for kreft. Østrogen stimulerer nemlig cellevekst i livmoren, nettopp for å forberede den på et befruktet egg. De høye dosene førte for enkelte til en økning på langt over tusen prosent østrogen, og med det økt kreftrisiko..

Nå begynte legemiddelindustrien å tilsette progesteron. Det vil si, de tilsatte ikke naturlig progesteron, men noe som lignet på progesteron, kalt progestiner eller progestagener. Disse nye progestinene måtte ha litt annerledes molekylstruktur enn naturlig progesteron, fordi naturlig progesteron kunne ikke patenteres – det er jo naturens eget mesterverk.  Den syntetiske produkt-etterligningen var egentlig et dårlig valg, fordi det er naturlig progesteron som kan opprettholde og beholde bentetthet, svangerskap, normal menstruasjon og alle andre funksjoner som dette hormonet har i kvinnekroppen.

Plutselig ble det et aldri så lite molekylært trøbbel. Industrien tilsatte progestin for å minske celleveksten som østrogenet forårsaket. Det reduserte faktisk risiko for livmorkreft, men som "takk" økte det risikoen for brystkreft…

Økt kreftrisiko er etterhvert velkjent og bekreftes i flere studier, publisert både i New England Journal of Medicine (1) og The Lancet, som gjengir resultatene i en stor studie gjennomført med en million kvinner (2).

Universalmiddel – med bivirkninger

Hvor effektiv er egentlig HRT?  Følg med nå ; Da HRT kom på markedet på 1940-tallet, ble  det solgt inn som et fantastisk universalmiddel som skulle hjelpe kvinnen med det meste  av hennes «plager».  HRT ble presentert som en mirakelkur mot ubehag og plager under svangerskap, mot aborter, ved PMS – og overgangsalder. Disse tilstandene ble gjerne sett på som medisinske sykdomstilstander, mens det i virkeligheten er noe som skjer naturlig i kvinnekroppen på et stadium i liv i en kvinnes liv.(Gjentatte aborter kan dog forklares med et medisinsk underliggende årsak).

HRT brukes hovedsakelig mot overgangsplager, mot hetetokter og "blaute netter", og ifølge en meta-analyse fra 2004 (3) reduserte HTR disse plagene med 75 %. Det vittige er at placebomedisinen (narremedisinen) reduserte plagene med over 50 %. Er vi lettlurte? Vel, placebo er iallfall uten bivirkninger!

Planteøstrogen

Isoflavonoider og fytoøstrogener som finnes i noe plantekost (blant annet rødkløver, soya med mer), viser å ha effekt for noen kvinner.  Bruk av fytoøstrogener er omdiskutert, fordi disse stoffenes østrogenliknende effekt også kan gi uønskede virkninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Heller velge logisk og naturlig!

En langt tryggere og enklere løsning kan ligge i kostholdet. Men, vil et kosthold som gir stabilt, jevnt og lavt blodsukker hjelpe for overgangsplager også? Lite karbohydrater, lavkarbo mot termostatproblemer? Tja, det finnes iallfall en fornuftig og logisk forklaring på det, og den er som følger: Et kosthold med mye lett opptagelige karbohydrater gir ustabilt og svingende blodsukker, et jojo-blodsukker. Høyt blodsukker gir påfølgende lavt blodsukker, på grunn av insulinets hurtige og kraftige virkning, – sukkeret må fjernes kjapt fra blodbanen, og da synker blodsukkeret raskt. Og nettopp denne tilstanden gir grunnlag for "de hete toktene". Lavt blodsukker kan altså trigge hetetokter (4). Og bare ved noe så banalt som å holde blodsukkeret jevnt og stabilt kan tilstanden bedres. Mat med lav glykemisk belastning holder blodsukkeret stabilt og passe lavt. Et kosthold med moderate mengder karbohydrater er mat med lav glykemisk belastning. Du oppnår altså bedre hormonell balanse i overgangsalderen med færre karbohydrater.

Tilskudd kan hjelpe

Du kan også vurdere å ta tilskudd av mineraler og vitaminer. Bruk av blant annet C-vitamin (ca 3 gram per dag) og E-vitamin, krom, kalsium og magnesium (5), samt essensielle fettsyrer, omega-3 og -6, i riktig balanse, har vist seg å gi god bedring til "heite kvinner".  Jeg har sansen for gode fettsyrer og vitamin C - sistnevnte fordi det forynger hele kroppen og stimulerer skjoldkjertelen og kjønnskjertlene.

OBS! For å kunne utnytte og ta opp kalsium, er det lurt med magnesium og D-vitamin. Da er kanskje en multivitamin løsningen for deg.

Flere enkle løsninger, takk!

Joda, noen ganger er det enkle er ofte det beste, og et annet og enkelt "motangrep" de uvelkomne heteutbruddene er riktig pust. Pust med magen! Diafragma, den «trampolinen» som ligger mellom lungene og magen, bør være med i pusten. Ved å puste dypt med magen, kan en hetetokt minimeres eller reduseres. Yoga har fokus på pusten og dens viktighet, så et kurs kan kanskje være noe for deg.

Hormoner mot beinskjørhet?

Man skulle tro at den økte kreftrisikoen var kroken på døra for HRT brukt mot overgangsplager. Men, siden de omtalte hormonene også har betydning for beinstyrken, ble argumentet at man kunne forebygge beinskjørhet med HRT. Som om ulempene og risikoen ble annerledes da..?

Noen blir altså anbefalt hormontilskudd for å forebygge beinskjørhet, osteoporose. Men hva styrker egentlig beinbygningen? Som vi skjønner spiller hormonene en rolle, men de fleste svarer gjerne at kalsium er beinbygningskomponent nummer én. Det er for så vidt riktig. Men, foruten de mineralene skjelettet vårt er bygget opp -  kalsium og magnesium, og fosfater - vil noe så enkelt som kroppsbærende aktiviteter styrke dette sterke og viktige stativet inni deg. Tenk at vanlig gåing kan være verdens enkleste måte å holde skjelettet sterkt på!  En liten halvtime daglig kan gjøre mye. Forklaringen på det er at trykk på cellene i skjelettet fører til oppbygging og styrking av dem. Gå i trapper, og du gir knoklene det lille ekstra. Trappegåing og turgåing kan ikke patenteres, men alle vet at det er gunstig og har en positiv virkning på kroppen. Det er mange som sitter seg syke, men det kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Overgang, eller..?

Skulle det ikke være en overgang? Til noe annet ? Jeg prøver å finne logikken: Ved å tilføre store doser og oppnå høye nivåer av blant annet østrogen, når kroppen egentlig er ferdig med den epoken, resulterer det at kvinnen på en måte forblir i overgangsalderen, uten å komme ut av den.

Plagene overgangsalderen kan for mange reduseres med de mest banale tiltak, slik som et kosthold med lite insulinkrevende matvarer.  Videre kan lett mosjon som gåing, rolig, dyp og avstressende pust, samt noen tilskudd være nyttig. Det er en oppskrift som gir litt mindre mugg på kanten.

Det kan selvsagt tenkes at jeg er i overkant optimistisk på å slippe unna disse overgangsplager, og plutselig sitter i klisteret sjøl med "termostatproblemer" og et ønske om å henges opp til tørk!  Men, jeg vil likevel gjøre et ærlig og helhjertet forsøk på å hoppe glatt over den uønskede undergangsalderen med hjelp av et kosthold som spiller på lag med hormonene. Da er sjansen større for at fasen blir nettopp det den skal være, nemlig en overgang, og ikke en tilstand kvinnen forblir i resten av sin levetid. Med blant annet et blodsukkerstabilt kosthold kan plagene bli færre, lettere og av kortere varighet.
Ergo: En enklere, lettere og kortere – nettopp; overgang!

Kilder:

(1) http://bcaction.org/index.php?page=newsletter-72a

(2) V. Beral et al, “Breast cancer and hormone-replacement therapy in the million woman study”. The Lancet, vol 362 (9382), 2003, pp. 419-27

(3) A.H. MacLennan et al, ”Oral oestrogen and combined oestrogen / progestogen therapy versus placebo for hot flushes”, The cochrane database of systematic reviews 2004, issue 4, article no: CD002978

(4) Dormire SL, Reame NK. Menopausal hot flash frequency changes in response to experimental manipulation of blood glucose. Nurs Res. 2003 Sep-Oct;52(5):338-43.

(5) McSorley, P.T., Young, I.S., Bell, P.M., Fee, J.P., McCance, D.R. Vitamin C improves endothelial function in healthy estrogen-deficient postmenopausal women. Climacteric 2003, 6: 238-47

Holford, P. & Burne, J. Food is better medicine than drugs.2007