–Studien handler ikke om lavkarbo. Den burde ikke vært publisert.
Disse uttalelsene fra Erik Hexeberg, tidligere leder i Kostreform, ble sendt Dagbladet til deres sak om studien. Dagbladet sendte deler av teksten. Her kommer den i sin helhet.
Dette er ingen lavkarboundersøkelse
Et lavkarbokosthold er definert som et kosthold hvor mindre enn 25 % av energien (E%) kommer fra karbohydrat, og reduksjonen i energi fra karbohydrat erstattes med energi fra naturlig og ikke industribearbeidet fett. For den femtedelen av personene som spiste minst karbohydrat, spiste kun halvparten mindre enn 37 E% fra karbohydrat. Hvor mange som spiste mindre enn 25 E% går ikke frem av studien. Men det kan ikke ha vært mange.
Det er lite sannsynlig at noen av deltakerne fulgte et lavkarbokosthold da denne observasjonsstudien ble startet i 1987. Skal en snakke om en lavkarbostudie, må en egentlig studere hvordan det går med personer som følger et lavkarbokosthold.
Resultatene i denne studien er egentlig som forventet når en vet når studien ble startet og hva som var alternativet når en ikke spiste karbohydrat. I denne artikkelen fremgår det ikke hvilke typer fett som erstatter reduksjonen av karbohydrat. Spiser de flerumettet, enumettet, mettet fett eller kanskje transfett? Dersom et lavt karbohydratinntak er uttrykk for et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt. For eksempel utgjorde transfett 11 E% av energien i serveringer av stekte poteter i amerikanske fastfood-kjeder frem til 2009. Margariner inneholdt opp til 30 % av energien som transfett. Dersom industrielt transfett utgjorde en så stor del av fettinnholdet i maten, vil det det være vanskelig å påstå at resultatene er gyldige for i dag.
Fra omtrent 1990 ble man oppmerksom på at transfett i margariner og annet spisefett var forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Samlestudier i regi av WHO viser at en økning i 2 E% fra transfett ga en 23 % økning i risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Disse personene som har spist lite karbohydrat i USA på den tiden personene ble fulgt har spist mest transfett, og de har ikke bare spist 2 E% som transfett. Sannsynligvis snakker vi om minst 5 E% som transfett, og trolig et nivå mellom 10 og 15 E% for denne gruppen. En undersøkelse av transfettinnholdet i stekte poteter hos McDonalds i 2004-5 viste at 23 % av fettet var transfett! Når transfettinnholdet er så høyt blir det selvfølgelig en høy risiko, og det er ikke fordi det er et lavt inntak av karbohydrat. Det fordi det med all sannsynlighet er et svært høyt inntak av transfett. Selv om en i Norge visste at transfett var forbundet med dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft var det frem til 2014 ingen begrensninger på hvor mye transfett maten kunne inneholde. I Danmark innførte en stramme begrensninger ti år før.
At det er økt risiko for å dø av hjerte og karsykdom ved høyt inntak av karbohydrat og lavt fettinntak når en på forhånd har kjent hjertesykdom, er tidligere funnet i en stor kontrollert randomisert studie (Woman Health Initiative).
Denne nye studien er således egentlig ikke overaskende. Verken økning i dødelighet ved økt fett (transfett) eller økningen av dødelighet med økt karbohydratinntak og lite fett er overraskende.
De som følger et lavkarbo-kosthold har ikke noe å frykte
Dette har ingenting med lavkarbo å gjøre. Forfatterne har kalt det lavkarbo for å få oppmerksomhet og «selge» studien. De som vurderer om artikkelen skal publiseres eller ikke, er stort sett de samme som har vært med å lage anbefalinger om reduksjon av fettinntaket.
Flere helsegevinster med lavkarbo-kosthold
Et lavkarbokosthold bestående av naturlige råvarer og et høyt inntak av naturlig fett gir et stabilt blodsukker og naturlig metthet. Det gir et lavere insulinnivå og gjør det lettere å redusere vekten uten å være sulten hele tiden. I tillegg gir det stabil energi og virker betennelsesdempende.
Karbohydrater fra grønnsaker er OK
Vi anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og bær som en del av et lavkarbokosthold. De fleste grønnsaker som vokser over jorden, har et lavt innhold av karbohydrat. Du kan for eksempel spise 1 kg blomkål, brokkoli og squash og ikke spise mer enn 20 g karbohydrat. Og et kilo bringebær gir 30 g karbohydrat. De fleste greier seg med godt under kiloen. Det betyr at en kan spise mye grønnsaker og bær uten at inntaket av karbohydrat blir nevneverdig. Derimot er den store synderen brødmaten, som våre myndigheter ønsker å øke forbruket av. Det gjennomsnittlige blodsukkeret 2 timer etter inntak av 50 karbohydrat som grovt brød og som rørsukker viser samme økning. Å spise grove kornprodukter når en har diabetes (sukkersyke) er det samme som å spise sukker!
I praksis forskningsjuks
I den såkalte metaanalysen i studien inngår en liknende svensk observasjonsstudie fra 2012. Den fikk også mye oppmerksomhet og hadde samme budskap om at det var «farlig» å spise lite karbohydrat. Denne studien hadde også sine kostholdsdata fra en tid hvor transfett utgjorde en betydelig del av fettinnholdet. Jeg sendte dengang (2012) en epost til førsteforfatter Lagiou og spurte om transfettinnholdet i maten var registrert. Hun svarte at det var det ikke, og at de heller ikke hadde korrigert for transfett.
Etter min mening må det stilles spørsmål ved i det hele tatt å analysere slike data som en vet er mangelfulle. Slike data skal etter min mening ikke analyseres og resultatene skal selvfølgelig ikke publiseres. I det forskerne vet at dataene har så vidt betydelige mangler, som de ikke korrigerer for eller redegjør for, er det prinsipielt likeverdig med å bruke konstruerte data. Og det kalles forskningsjuks.