Ernæringsprofessor om ikke å innse at korn bidrar til fedme.

«– Jeg har kalt dette vår største helsefaglige skandale.. …. Fordi fedme, veldig sterkt knytta til karbohydrater, diabetes type 2, nesten utelukkende knytta til karbohydrater og hjerte-karsykdom, som kommer av denne fedmen, er vårt desidert største folkehelseproblem og det dyreste for helsevesenet, og dette er altså sterkt knytta til karbohydrater der stivelsen fra korn er den viktigste. Derfor står jeg 100 prosent ved den påstanden. At ikke å innse at stivelse fra korn også bidrar – det er vår største helsefaglige skandale i dag»
Professor Birger Svihus.

Leder i Kostreform, Per B. Kristiansen, intervjuet professor Birger Svihus på nett sommeren 2020 etter at aviskronikken«Brødskiver til besvær», skrevet av Vivian Veum og Kristiansen, var publisert. Her er video-intervjuet gjengitt skriftlig i sin helhet.

Per:For litt over etår siden var jeg på Nordisk Ernæringskonferanse. Der var det et foredrag som jeg ble ekstra begeistra for. Det varåpningsforedraget med professor i ernæring Birger Svihus fra NMBU på Ås. Det handlet om karbohydrater og hvordan disse bidrar til overvekt og diabetes. Og det var ikke småtterier med hvordan han klinket til her. Senere fikk jeg en idéom å skrive en aviskommentar basert på dette foredraget. Nå foreligger den etter et samarbeid med Vivian Lohman Veum som medforfatter. Og nåvil jeg høre fra deg Svihus om vi har forstått det du sa i foredraget riktig. Men først si gjerne litt om bakgrunnen din og hva du til daglig steller med på universitetet og hva du underviser i.

Birger:Takk for det! På Ås, som du sier, som før het Norges landbrukshøgskole, er det i dag vel mer riktig å kalle det matuniversitetet. Før så var fokuset mer på matproduksjon. Men nå er fokuset mer på matens, ikke bare produksjonens, rolle i kostholdet og delvis helseeffekt. Og min bakgrunn er ernæring. Jeg har en doktorgrad i ernæring og er professor i ernæring og underviser i dette faget på universitetet. Jeg har vært spesielt interessert i nettopp karbohydratene. Faktisk så handlet doktorgraden min om en bestemt karbohydrattype i bygg og måten den påvirker næringsstoff-fordøyeligheten i tynntarmen. Jeg jobber med både mennesker og dyr. Det er jo det som er litt spesielt. På Ås så er jo bakgrunnen matproduksjonen som sagt og husdyrernæring. Så jeg har mitt utspring i husdyrernæringsmiljøet. Og det er nok noen som tenker at det kanskje ikke er så relevant. Men det er det. Fordi det er dyreforsøk som er grunnlaget for humanernæringen. Så dette er min bakgrunn kort fortalt.

Per:Det som trigget fram denne idéen omå skrive en aviskommentar var to ting. Det første var dette med at karbohydrater fra forskjellig typer næring, og vi vet ganske godt at vi får dem fra sukkere, bordsukker og tilsatt sukker. Men at en gang i tiden snakket man om at sukker var sundt og at det ikke leda til noe fettproblem. Sånn at dette kanskje har blitt hengende igjen. Kan det stemme? Du var jo i dette nevnte foredraget ditt svært kategorisk på at karbohydratene kan bli til fett på kroppen.

Birger:– Jada! Det er jo sånn at de fordøyelige karbohydratene, de som kan brytes ned av våre enzymer i fordøyelseskanalen, de bryter alle karbohydratene ned til sukker. Og så er det sukkeret som blir fordøyd og transporteres i blodet. Så i denne flotte artikkelen du har skrevet så har du forstått det 100 prosent. Tragedien er jo at det fremdeles er mange som ikke har forstått dette ennå, sjøl om det er et veldig grunnleggende udiskutabelt faktum.Det har vært veldig mye fokus på sukker, det som er sukker når du spiser det, hvitt sukker eller bordsukker ikke minst. Og det er jeg helt enig i at vi må være forsiktige med bordsukkeret. Men det gjelder også andre typer karbohydrater som blir til sukker i fordøyelseskanalen. Først og fremst det som kalles stivelse, som kommer i hovedsak fra korn, men også poteter og belgvekster for eksempel. Det er nok litt av tragedien i dagens humanernæring. Sjøl om jeg tror ingen vil protestere mot å si at stivelsen blir til sukker i fordøyelseskanalen, så har på en måte stivelse- og kornproduktene havnet litt under radaren. De blir ikke nevnt som de uheldige sukkerne for å si det sånn for kroppen, men det er de jo. Akkurat som annet sukker, så er stivelse fra korn problematisk.

Per:Nå har vi sett det siste halveåret at Helsedirektoratet, som er de fremste til ågi råd fra myndighetene, de oppfordrer nå å øke korninntaket i den norske befolkninga med 20 prosent. De vil tydelig at korninntaket skaløke. De snakker riktignok om grovt korn, korn med fiber, men det er jo fortsatt den samme stivelsen i dette kornet. Er det ikke det?

Birger:– Joda! Ja, altså, det er mange gode egenskaper med korn. Det er en bærekraftig matvare som vi produserer mye av osv og hvis du er veldig fysisk aktiv så trenger du dette sukkeret som energi til muskelcellene. Men det er åpenbart at det akkurat som annet sukker, kan det bli for mye av korn og andre andre stivelsesrike matvarer. Det er åpenbart at kornstivelsen, eller skal vi si kornsukkeret, for å gjøre dette enda mer tydelig, er en viktig bidragsyter til helseproblemene mange har. Det er det som er åpenbart. Derfor synes jeg det blir for unyansert og kategorisk å oppfordre befolkningen til å spise mer korn. Det er riktig at det er lurt når man spiser korn, så er det, ja, da er det absolutt lurt at da bør det være i form av fullkornsprodukter. Fordi de inneholder mye mere vitaminer og mineraler og de inneholder nyttige fibre. Men for denne sukkereffekten av kornet så er det dessverre minimale forskjeller mellom sikta mel og fullkornsprodukter.– Og, Per, hvis jeg får lov, så vil jeg gjerne si noe av bakgrunnen til dette. For det er jo, da jeg gikk inn i humanernæringene for ca 15 år siden, så var jo dette en av grunnene, denne logiske bristen for meg som en karbohydratekspert, med doktorgrad i ernæring og professor i ernæring, så var dette hårreisende galt. Og jeg forstår nå mer av hvorfor denne misforståelsen oppstod. Det jeg ikke forstår er hvorfor det ikke i større grad har blitt retta opp i de praktiske rådene. Men man tidlig på åttitallet og utover, så kom det inn data som man tolket til å bety at karbohydratene ikke ble til fett. Og siden hjerte- karsykdom var det store helseproblemet i befolkningen på denne tiden og man knytta dette veldig sterkt til fettet, så var det veldig lett å tenke at; «okay – karbohydratene blir ikke til fett, og det gjaldt også sukkeret, karbohydratene blir ikke til fett, og fettet er problemet med hjerte- karsykdommer, ja, men da må vi jo få folket til å slutte å spise fett og så måde spise karbohydrater i stedet. Og viktigste og billigste karbohydratkilden er korn, så det er korn man må spise mye av.»Men hele problemet var jo at det ikke stemte. Det er alle enige om i dag. Det var en feiltolkning av forskningsresultater. Vi skal ikke gå inn på de faglige detaljene her, men det som er viktig er at alle i dag er enige om at karbohydratene i korn og sukker blir, hvis man spiser for mye av de, omdannet til fett i leveren. Og det er slik at det fettet kanskje er mer hjerte- og karsykdom- belastende enn fettet som vi får gjennom maten som fett.Problemet nå er å få dette ut til den praktiske ernæringen. Vi er enige om dette på faglig nivå, på professornivå, men det når ikke ut til de praktiske kostholdsrådene. Blant annet med de effektene som du nevner med at Helsedirektoratet fremdeles ubetinget fremmer et høyt karbohydratinnhold i kostholdet, noe som åpenbart ikke er sunt for alle.Jeg har kalt dette vår største helsefaglige skandale. Og jeg står inne for den påstanden, som sjølsagt er en påstand, en spissformulering kanskje til og med, men som absolutt kan være en påstand som kan være riktig, som jeg velger å stå for. Fordi fedme, veldig sterkt knytta til karbohydratrater, diabetes type 2, nesten utelukkende knytta til karbohydrater, og hjerte-karsykdom, som kommer av denne fedmen, er vår desidert største folkehelse- og helsemessige problem i befolkningen og det dyreste for helsevesenet, og dette er altså sterkt knytta til karbohydrater der stivelsen fra korn er den viktigste. Derfor står jeg 100 prosent ved den påstanden. At ikke å innse at stivelse fra korn også bidrar – det er vår største helsefaglige skandale i dag.

Per:Det var klare ord, Birger! Når vi tenker på tallene og fakta om omfanget av overvekt og fedme, vi snakker om 60 til 70 prosent av befolkninga, så kom det en spennende undersøkelse i Dagbladet i vinter om hvor mange i den norske befolkninga som forsøkerå gå ned i vekt. Vi snakker mer en halvparten som forsøkerå gå ned mer enn 10 kilo, slanke seg, så ser vi jo hvordan dette preger hverdagen til store deler av befolkninga.Dette var noe av bakgrunnen for at jeg ville skrive denne aviskommentaren, som jeg forøvrig ikke har gjort alene. Vivian Veum, som er ekspert på dette området, har hjulpet meg faglig med denne. Man måjo få fram at alle som sliter med overvekten sin ogønskerå komme ned i vekt, de trenger jo, tenker jeg, å vite om hvordan kroppen lagrer fett og hvordan den vanlige maten man spiser bidrar til denne overvekten. For jeg opplever at langt fra alle er klar over at det er sånn dette henger sammen, sånn som du forklarer. Er det en opplevelse fra din side også? At denne kunnskapen mangler i stor grad blant folk flest?

Birger:– Ja, det er jeg 100 prosent enig i. Og det er en tragedie. Folk tror at, eller veldig mange tror at grovbrød ikke bidrar til fedme. Nå er det heldigvis sånn, blant annet takket være deres interesseorganisasjon (Kostreform, red. anm.) som bidrar til å prøve rette opp noen av disse misforståelsene. Og en gradvis erkjennelse blant stadig flere på universitetene og hos andre toneangivende fagfolk på denne realiteten som man snakker om, så beveger man seg sakte i riktig retning. Men stadig så er der veldig mange som tror for eksempel at hvis man erstatter loffen med grovbrød, så er problemet løst. Og det er dessverre helt feil. Det vil ha minimal effekt. Det er positivt å spise som sagt grovbrød framfor loff, men for å løse et fedmeproblem så bidrar det svært, svært lite.Så det som hadde vært kloke råd, det ville være sånn som du skriver i artikkelen din. Det er mange, mange ting som man må gjøre når man vil ned i vekt, Og det er ikke bare en oppskrift som gjelder for alle, men det er åpenbart veldig viktig å fokusere på inntaket av karbohydrater. Når du har et overvektproblem så er det lurt å prøve og å redusere på karbohydratinntaket gjennom å redusere på inntaket brød av alle typer, på spagetti, på ris, på poteter. For å nevne noen, men brød er den viktigste kilden til energi i vårt kosthold. Det er den viktigste enkeltmatvaren som bidrar med en energien som mange blir feite av. For å si det rett ut. Og dermed så er det veldig åpenbart at brød, for å nevne det spesielt, er veldig lurt å redusere inntaket av for dem som sliter med overvekt. Som du skriver Per, brød blir til sukker, og sukker blir til fett.Men i tillegg så bidrar jo sukkeret, hvis du spiser for mye av det, hos veldig mange, til at man får problemer med blodsukker-reguleringen og og får diabetes, som er en sykdom. Så helt klart; den delen av befolkningen som har et fedme- og overvektsproblem burde fått andre råd enn den delen av befolkningen som ikke har et overvektsproblem og som er fysisk aktive og som kan spise brød. Så her er det viktig for meg å understreke at jeg ikke mener at brød prinsipielt skal bort fra kostholdet. Jeg mener bare at når så mange er lite fysisk aktive, har et stillesittende liv, en kontorjobb og så videre, så tåler tåler vi ikke det høye karbohydratinntaket som vi hadde før da vi var tømmerhoggere og hogg tømmeret for hånd gikk og vasket klærne i bekken. Så enkelt er det faktisk.

Per:Fantastiskå høre deg, Birger. Du er veldig klar og tydelig i budskapet ditt. Jeg oppfatter at Vivian og jeg har forstått deg rett i den aviskommentaren vi har skrevet. Det er betryggende.Du er påferie og påhytta di når vi nå intervjuer deg. Jeg skal ikke stjele mer av tida di. Det har vært fantastiskå høre deg. Du får helt på tampen her gi oss en liten oppsummerende sommerhilsen.

Birger:– Jeg er, hva skal vi si, en fagidiot der jobben er en livsstil, ikke bare jobb. Så derfor er det ikke noe stort offer for meg å bruke en søndag i ferien. Overhodet ikke. Dette er viktig! Først og fremst drives jeg i mitt faglige virke av at jeg gjør noe som er viktig. At dette som jeg snakker om nå er ekstremt viktig for den norske befolkningen, for Norge egentlig! Uten god helse blir alt annet, så blekner alt annet som er viktig i livet. Helse må vi ta vare på og mange folk trenger hjelp. Og jeg sier ikke at det er lett, sjøl om man kutter ut karbohydratene, kutter ned på brød osv, så sier jeg ikke at det er lett å løse dette problemet.Vi har endra våre liv, det moderne livet krever at vi endrer kostholdet ganske mye i forhold til det vi hadde før. Vi må endre matkultur og det er aldri enkelt. Man må huske på at brød er en rotfesta del av vår kultur, altså brødet er hellig i vår kultur og kornet har vært veldig viktig i vår kultur. Og derfor så er det ikke lett å endre disse vanene. Men vi må i alle fall passe på at oss som fagfolk gir de rådene som er riktig. Og at vi som fagfolk tenker på det som er sunt. Ikke det som er en viktig del av vår kultur. Og hvis det da blir for mye brød for eksempel i kostholdet i dag for veldig mange, ja, så må vi si det. Sjøl om brødet er en viktig del av vår kultur. Og jeg vil og si at sjøl om brødet er veldig bærekraftig og det er flott å spise for dem som tåler det, fordi må vi må tenke på miljøet. Jeg er veldig opptatt av klimaendringene osv, og der er jo brødet positivt, men helsen er faktisk viktigst. Vi kan ikke spise oss syke fordi vi skal redde miljøet. Det er også et viktig poeng i dette.Jeg ønsker alle lykke til med et sunt kosthold. Jeg vil si at det man må huske på er at det er mange gode alternativer til brødmåltidet. Salater for eksempel, varme måltider til erstatning for brødmåltidet. Jeg vil oppfordre folk til å prøve disse endringene. Ha en riktig god sommer!